Bjeffehalsbånd - et skrekkeksempel fra et hundepensjonat

av Randi Helene Tillung, M.Sc i atferdsbiologi, Fjellanger Hundeskole AS, Hordaland og Gry Løberg, MSc Companion Animal Behaviour Counselling, Manimal, Akershus

Manimal var nylig en tur til Bodø, for å ha sine faste atferdskonsultasjoner. Der ble Gry Løberg oppmerksom på at en person som hadde fått avslag på søknaden sin om bygging av hundepensjonat på grunn av støyproblematikk til nabolaget, nå hadde søkt på nytt. Og denne gangen med et HELT nytt argument.

Han lovet at han ville bruke bjeffehalsbånd på de besøkende hundene og dermed ville ikke bjeffing være et problem for naboene.

Byggingen har vært saksbehandlet i Bodø Kommune, hvor eieren av eiendommen i følge kommunens protokoll gjør det tydelig at bjeffehalsbånd er et tiltak som han vil legge til grunn for at søknaden skal gå gjennom:

” Når det gjelder støy fra virksomheten i kennel – vil støyisolerte yttervegger i bygninger og inngjerdinger dempe svært mye av hundeglam og sammen med bruk av bjeffehalsbånd vil tiltaket generere minimalt med sjenerende støy til omgivelsene.” og ” Tiltakshaver viser til at hundepensjonatet i tillegg vil legge vekt på aktivt bruk av bjeffehalsbånd.”

Lokale krefter har sendt bekymringsmelding til Mattilsynet hvor de påpeker at denne personen ikke bør få drive pensjonat i det hele tatt. Dette er vi hjertens enig i. Han må være svært dårlig orientert om gjeldende lover og retningslinjer, kjenne dårlig til hunders biologi og ikke minst er holdningene hans uforenlig med god dyrevelferd. Som kjent er det dem som steller dyrene, som er nøkkelen til at de får det bra.

Erfaringer med bjeffing fra Fjellanger Hundepensjonat

Fjellanger Hundepensjonat har nå drevet med oppstalling av privateide hunder siden 2005. Vi driver med støyreduserende tiltak på den måten at hundene skjermes fra innsyn, plasseres hensiktsmessig i forhold til hverandre, gir dem konger stappet med godbiter og leverpostei, samt at vi belønner stillhet (med pølsebiter).

Å straffe hunder på den ene eller andre måten i kennelen er fullstendig uakseptabelt og er enkelt og greit avskjedigelsesgrunn hos oss. Hundene er overlatt av sine eiere i den tro at de skal føle seg trygge og bli ivaretatt på best mulig måte. Det er ikke forenlig med å skremme dem på noen som helst måte. Hundenes bjeffing er en måte for dem å kommunisere på, f.eks at de er opphisset. Det kan også være et uttrykk for at de er ubekvem med en situasjon. Det viktigste da er å finne ut av hvordan man kan få dem til å føle seg bedre, ikke først og fremst å redusere bjeffingen.

Ellers må man utover det akseptere at hunder bjeffer både høyt og mye når man driver hundepensjonat, spesielt under fôringen og luftingen, og heller sørge for å plassere pensjonatet slik at det ikke er til sjenanse. Selv bor Randi Helene tyve minutters gange gjennom et skogsområde fra Fjellanger Hundepensjonat og på dager der vinden står i riktig retning kan hun selv høre hundeglammet rundt fôringstider. Spesielt de privateide hundene bjeffer ofte fryktelig mye. Langt mer enn tjenestehundene hos Fjellanger Hundeskole AS, som nøyer seg med å bjeffe når det skjer ”viktige” ting som besøk i kennelen, fôring osv.

For mer inngående informasjon om velferd og støy fra hundepensjonater se her.

Forbudt med automatiske straffeinnretninger

Ikke alle ser ut til å vite at sitronhalsbånd og andre automatiske dressurinnretninger som påfører ubehag er forbudt, selv etter den gamle dyrevernloven. Mattilsynet kom allerede i mars 2003 med sin uttalelse om automatiske dressurhalsbånd: ” Bruk av automatiske dressurhalsbånd uten at eier eller trener er tilstede er etter vår oppfatning i strid med dyrevernlovens § 11.” (se brev til fylkesveterinærene 13.03.2003, arkivnr: 751.3)

Dette er altså den gamle dyrevernloven hvor det slås fast at dressurhalsbånd er tillatt under aktiv dressur. Automatikk som utelukker treneren fra å påvirke utløsningen av ubehaget gjør at innretningene vurderes som ulovlig å bruke. Etter dette brevet kom ut er også all bruk av strøm blitt forbudt ved denne forskriften.

I samme brevet kommer Mattilsynets holdninger til denne typen trening, samt de dyrevelferdsmessige truslene klart frem:

”I dyrevernlovens § 8, pkt.7. heter det at det er forbudt å dressere dyr på slikt vis at det kommer i fare for å lide eller bli skremt i utrengsmål. Feil bruk av straff kan være psykisk belastende for hunden i slik grad at det er dyrevernmessig uforsvarlig. Dressurmidler som automatisk straffer hunden har stort potensial for å brukes feil, først og fremst fordi de kan brukes uten at hunden overvåkes. Et eksempel på dette er praksis med å sette ”bjeffehalsbånd” på hunder før man etterlater dem hjemme alene. Hunder som bjeffer når de er hjemme alene, lider ofte av angst for å være alene. At hunden i tillegg skal straffes med strømstøt eller vannsprut når den har en angstreaksjon er uforsvarlig dyrevernsmessig sett. Mange ganger er det for hunder nærmest umulig å ikke lage lyd, for eksempel hvis hunden blir skremt, skader seg, ser en katt utenfor gjerdet eller vinduet, eller fremmede trenger seg på mens hunden er alene. All slik feil bruk av straff er etter vår mening i strid med dyrevernloven.”

Vi er stiller oss bak Mattilsynets oppfatning og sier oss svært skeptisk til at sitronhalsbånd og lignende innretninger selges over en disk i dyrebutikker. Det er et stort potensiale for at slike innretninger brukes på hunder som er redde eller utilpasse. Typisk er det at det blir brukt på hunder som har separasjonsangst og som bjeffer når de blir forlatt. Disse kan bli aldeles skrekkslagne når de blir utsatt for et ubehag i alenesituasjonen, og vi har ikke tall på hvor mange historier vi har fått fra folk som har forsøkt det og istedetfor har endt opp med en hund som raserer inventaret, driver med selvskading og uler istedetfor å bjeffe.

Nå har vi fått enda en grunn til å bli bekymret over salget av bjeffehalsbånd. En grunn som vi ikke en gang kunne forestille oss! Det kunne jo, med kommunens bifall, bli tatt i bruk på hunder som av sine eiere ble overlatt til det de trodde var et hundepensjonat som ville passe på deres ve og vel – ikke som ville sprute på dem med sitron eller gi dem strøm dersom de blir engstelige...

Vi stiller med dette denne teksten til fri disposisjon for alle som ønsker å formidle budskapet til sine hundevenner, kunder eller medlemmer, så fremt forfatterne blir sitert korrekt.

PS: Vi vil i fellesskap sende en henvendelse til Bodø Kommune om at de må se bort i fra muligheten for at dette tiltaket skal kunne brukes og gi dem nødvendig informasjon slik at de blir kjent med at slik bruk både er etisk forkastelig og i strid med dyrevernloven. I tillegg tar vi kontakt med det lokale Mattilsynet og gir dem en påminnelse om sentralforvaltningens standpunkt.

Er ikke renneløkke effektivt nok til å kvele hunden? Hjelpen er nær...

Cesar Millan, Hundehviskeren som brøler, har slått an i Norge med sine kvelningsmetoder på hund. Hvis du har hatt problemer med å få til kvelning skikkelig effektivt kan du nå få kjøpt det rette verktøyet på tjenestehund.no.


Her kan du lese hva jeg mener om å kvele hunder, men jeg skal i hvertfall gi disse selgerne kreditt for å fortelle at dette er ubehagspåføring som fremkaller "kvelningsrefleksen hos hunden". Dette er mye mer ærlig enn å nekte for at hunden blir kvalt når man struper den.


Her er hvordan tjenestehund.no reklamerer for produktet sitt.

"Mallepigg"
Ideelt for å trene f.eks jakt, slipp, transport etc. når hunden er høyt i drift. Brukes i stedet for smertepåvirkning, noe som ofte bare øker driften/ frustrasjonen. Fungerer ved å gi ubehag for hunden ved å fremkalle kvelningsrefleksen hos hunden. Festes høyt oppe på hundens hals, foran adamseplet. Deretter strammes halsbåndet lett slik at det ikke glir ned. Du skal ikke rykke i dette halsbåndet men stramme bestemt og kontrollert. Passer f.eks settere og malinois.

Kvelning anbefales altså når smertepåføring ikke virker. På tide å få Mattilsynet til å mene noe?

Her er et bilde som ligner på det som selges under navnet "mallepigg".

Takk til Anja for tipset.

Politimann ikke dømt for å henge og sparke hund

I fjor ble en politimann i North Carolina først sparket fra jobben, men deretter gjeninnsatt i stillingen med tilbakebetaling, etter å ha hengt sin narkotikahund og sparket den hardt fem ganger. Hunden ville ikke gi fra seg leken den hadde fått etter å ha markert på narkotika.

Retten konkluderte med at treningsmetodene han brukte på sin narkotikahund var så vanlige blant politiet at han ikke kunne dømmes. De mente også at siden man ikke hadde felles retninglinjer for bruk av treningsmetoder var det opp til hver enkelt politimann å gjøre sin vurdering. Retten mente at mannen hadde gjort sitt beste for å trene hunden sin. Her kan du se hvordan narkotikahunden ble "trent".



Kanskje noe for norsk politi eller Norsk Politihundelag å mene noe om? Meg bekjent er dette ikke vanlig her til lands.

Slå hardere. Det kiler bare.

I kommentarfeltet i mitt forrige innlegg uttrykker Kuriumumuliums stor bekymring for min faglighet, objektivitet og etterrettelighet og henviser så til sin helt egen kilde til kunnskap. Denne artikkel er en frisk sak. Caps Lock og utropstegn er en favoritt, og gjennom språket kan man få nært kjennskap til denne personens indre følelsesliv.

Her omtales ”klickerfjantar” som dumme, håpløse, kvakksalvere og til og med som Dr. Mengele. Imponerende.

Forfatteren slenger på litt banal banning som ”piss lei”, ”bullshit”, ” är de "nya" verkligen så in i h......... bombade”, "korkade", ”idiotisk” osv.

Legger også merke til at forfatteren har opprettet sin egen side er fordi han har hatt "blitt sensurert av feige moderatorer" før. Jajamensann. Ville kanskje ikke satt så stor pris på peer-reviewing, heller?

Jeg misforstod kanskje Kuriumumulium? Var det noen faglig begrunnede påstander her som utfordret mine argumenter? Kan jeg evt få noen konkrete eksempler?

Forfatteren er dessuten veldig bekymret over dette:

”För det andra är jag ”sick and tired” över att ”klickerfjantar” kan härja som
de vill på olika forum utan att få en intelligent motvikt.”

Jeg vil ikke kalle mine kritikere for uintelligente. Det er å falle lavt. Men det hadde vært tilfredsstillende å snart begynne å diskutere saken. Derfor roper jeg ut min enighet med JA! JA! MER! MER! Kom til saken og gi meg motargumenter. Gi meg begrunnede motsvar på mine påstander. Gi meg en intelligent motvekt. Gi meg bank.

Jeg gjentar derfor utfordringen: Forsvar Millans metoder

Idé: Finnes det et stipend som gjør at jeg kan utlove pengepremie til den første som faglig kan argumentere for at Millans ubehagsmetoder er forsvarlige, lovlige og ufarlige?

Gi meg bank!

Nå er det jammen på tide at noen tar bladet fra munnen og kommer med kritikk av mine uttalelser om Millans treningsmetoder.

Hittil har jeg bare fått kjeft for:

1. at teksten til Gry Løberg og meg er brukt Canis sitt nyhetsbrev sammen med info om kilder til positive treningsmetoder
2. å ha publisert i vanlige tidsskrifter
3. forsøke å få flere atferdskunder ved å få stoppet Hundehviskeren
4. være rasist
5. ikke bry meg om filosofi
6. ta betalt for atferdskonsultasjoner
7. forsøke å putte meg selv i rampelyset
8. å være idiot

Ingen av disse kritikkene adresserer problemet med at Millan oppfordrer til lovbrudd, uforsvarlige og farlige handlinger. Men inntil videre vil jeg forsøke å svare på denne avsporede kritikken:

1. Jeg har stilt en faglig vurdering til disposisjon for deg og alle som ønsker å bruke den. Canis har valgt å formidle til dem som abonnerer på reklame fra dem, noe som har ført til at de har fått en mengde underskrifter og mange positive tilbakemeldinger. Har du problemer med innholdet i reklame du på egenhånd har tegnet abonnement på (nyhetsbrevet) er det bare en ting å gjøre. Avbestill reklamen :) Ellers kan du jo klage til Canis på at de sender ut informasjon og reklame om positiv trening. Jeg tror ikke de vil bry seg.
2. En dødssynd, så klart. Det hadde vært mye bedre om jeg skrev uforståelige fagartikler på engelsk, istedet for å bry meg om å opplyse de som er hundeeiere. Jeg for min del er en praktiker. Jeg trener hunder og informerer vanlige folk. Det er sjelden hundeeiere bryr seg om å abonnere om Applied Animal Behaviour Science. PS: for de som er atferdsnerder er de velkommen til å lese min mastergradsoppgave, se nederst.
3. Flere kunder ved å stoppe Hundehviskeren? En selvimotsigelse. Vel, faktisk har jeg i all min barnslighet noen ganger drømt om å sende spydige julekort til de hundetrenerne og hundeskolene som bruker slike metoder og takke dem for alle kundene. Min gode oppdragelse hindrer dette. Jeg nøyer meg med å oppfordre mine kunder til å politianmelde lovbruddene.
4. "Så en dag kom en tv kanal som tok inn et gammelt tv program og en skummel mann som mener noe annet enn de, en annen filosofi rett og slett. Og så var han jo en farlig utledning også.. " Når man slipper opp for argumenter må man jo konstruere noe. Det kalles usaklighet.
5. Helt riktig! Jeg bryr meg filla om filosofi. Jeg er realist. Jeg krever å ha konkret kunnskap å forholde meg til. Ordet filosofi gir meg samme vibber som "klyster" og "politikk".
6. Ja, og jeg vil med dette oppfordre alle fagpersoner innen hund og atferd til selge produktene sine for den prisen de er verdt. Råd som gis gratis er ofte dårlige. Noen ganger de bare komiske: Noen av oss har fått råd om å kontakte oss selv når vi har trent hunder med atferdsproblemer i bymiljø :)
7. Skal jeg la være å kritisere holdninger og påstander i hundefaget, fordi jeg jobber med det? Det minner meg om den gangen Carl I. Hagen uttalte at innvandrere var inhabile i innvandrerspørsmål...
8. Husk - du må være calm and assertive. Ikke la deg rive med av følelser.

Jeg er alltid beredt til å ta en faglig vurdering av Millans metoder. All kritikk til mitt og Grys utspill har hittil gått rundt grøten og forsøkt å rakke ned på vår troverdighet. Når skal vi starte diskusjonen om metodene? Det er disse vi har kritisert.

Jeg ser derfor frem til konkrete angrep på mine påstander! Begynn gjerne med faglige argumenter for hvorfor Millans ubehagsmetoder er forsvarlige, innenfor loven og ufarlige.

Min utfordring er: Forsvar Millans metoder!

Gleder meg til å få bank!



Min masteroppgave:
Masteroppgave%20i%20etologi%20UMB%202006%20Randi%20Helene%20Tillung%20web.pdf

Kvelning, nesten-besvimelser og besvimelser i hundetrening

I forbindelse med uttalelsen Gry Løberg og jeg har kommet med, hvor vi kritiserer Cesar Millans brutale treningsmetoder, har jeg fått en tilbakemelding fra en venn og tidligere hundeinstruktør. Helge Asbjørnsen arbeider som lege på luftambulansene i Hordaland, og vil gjerne nyansere bildet av anatomien bak kvelning med bånd.

På mennesker er det slik at når man blir strupet på denne måten med en renneløkke, så får man umiddelbar en effekt hvor man svært raskt får nedsatt bevissthet eller blir bevisstløs. Dette er imidlertid ikke fordi at man ikke får puste (oksygenmangel), men fordi man stenger blodforsyningen til hodet (hjernen).

Hvis man gjør dette hardt nok blir man bevisstløs på sekunder. Dette har altså ikke noe med luftmangel å gjøre. Effekten av oksygenmangel tar lengre tid. Man vil altså ikke få like rask "effekt" på hunden ved å holde for munn/nese slik at den ikke får puste.

Etter min mening er det reduksjon eller opphevelse av blodsirkulasjon til hjernen som er det farligste med bruk av slike halsbånd. Hvis bevisstløsheten kombineres med en kroppsstilling som gjør at man ikke har frie luftveier kan det medføre døden.

Jeg synes denne tilbakemeldingen er meget interessant! Dette beskriver fysiologisk den effekten Millans metoder har på den enkelte hund. Legg merke til at Millan forteller og demonsterer at båndet må festes helt oppunder kjeven. Det er her man påvirker arteria carotis. Dette er arterien som forsyner hjernen med blod. Den ekstreme frykte/panikken forårsakes altså ikke bare pga luftmangel som jeg skrev tidligere, men pga hjernen blir forsynt med for lite blod.

Jeg vil forresten oppfordre dere til å legge merke til at de gangene hundene kjemper hardest eller besvimer, klarer merkelig nok ikke kameramannen å holde kameraet i ro... Se f.eks på klippet av Emily på 02.44.

Anbefalinger om kvelning i hundetrening

Vi kan lese en nøye beskrivelse om hvordan man skal bruke besvimelse i hundetrening hos Leerburg Kennel i denne artikkelen. De anbefaler å bruke et bånd kalt "Dominant Dog Collar", som egentlig bare er et bånd med en ring i slik at man virkelig får utnyttet renneløkkeeffekten.

På aggressive hunder anbefaler de å heise hunden opp slik at den mister bevisstheten. Båndet skal ligge over en grein på en tre, slik at hunden kan henges i renneløkken. Når den besvimer skal den legges ned til den bli bevisst igjen. Les selv hva de skriver:

• When using the dominant dog collar for a correction, it needs to fit snug up under the dog’s jaw
• This collar is not intended to give a painful correction. It's intended to take the air away from the dog.
• With most dogs it only requires you to lift straight up on the leash and take up the slack in the collar. With these softer dogs they quickly learn that you have complete control over them.
• With more aggressive dogs the handler should lift the dogs front feet off the ground for a few seconds until the dog settles down from his aggressive rage.
• Dog that are extremely handler aggressive are always the way they are as a result of the handler not raising the dog according to pack rules.
• I will set a dog up by putting a hidden sleeve on. Then I will have a second handler there for back-up and for safety. I will have a line over a tree limb with the line hanging down near the level of my knee.
• I heel the dog to this location and attach the line to the dominant dog collar. At that point I will do something that causes the dog to attack me. When he does I offer the arm with the hidden sleeve. When the dog is biting the arm the second handler will raise the dogs 4 feet off the ground. I remain totally calm and look the dog in the eye and tell him he will not bite me.
• The dog stays there until he passes out. Then he is lowered to the ground and lies there until he regains consciousness. Then we start again.
• The way they look at it is that you have the power to kill them at any time. This is a big big point in establishing dominance with dogs like this.

Mens Millan ikke skriver det ned, og sørger for å kamuflere for ukyndige at effekten er at hunden besvimer eller nesten-besvimer, er det andre som er mer ærlige om saken.

Leerburg Kennel skriver forøvrig at man ikke skal rykke i renneløkker pga at det kan påføre hunden muskelskader i nakken. Millan ser ikke ut til å bry seg særlig mye om det.

Spede forsøk på protest - "Vi vil se hva vi har lyst til på TV"

Som en motreaksjon på underskriftkampanjen for å få Cesar Millans brutale treningsmetoder av TV Norge har en schäferhundklikk funnet det maktpåliggende å starte et lite opprop.

Det er fornøyelig å registrere at disse personene ikke bryr seg om å argumentere for om metodene er forsvarlige, korrekte eller severdige. Oppropet gjelder enkelt og greit "retten til å få se hva man vil på TV".

Jeg vet ikke hvorfor de føler det maktpåliggende å starte et opprop om å få se på TV. Kanskje de heller mener "TV-selskapenes rett til å sende hva de vil"? Jeg ser det for meg :)

Det er alt for få programmer som er laget som oppfordrer til brudd på de
demokratisk vedtatte lovene og normene våre! La oss starte nye opprop! Vi vil ha programmer med mer fengende titler:

• "Unabomberen - hvordan lage din egen bombe"
• "Kjernekraft på en-to-tre"
• "Skattesnyterens hemmeligheter"
• "Lusekoftemønstre - en studie av effekten på ulike dommere"
• "Hvordan bli kvitt naboens katt"
• "Konehviskeren - lykkelige, lydige koner"

Jeg utfordrer med dette disse personene til å gi meg en grundig utredning av
hva som er humant og ufarlig med behandlingen av Emily. På den måten kan diskusjonen dreie seg om dyrevelferd og om dette er oppfordring til lovbrudd eller ei.

At man skal få zappe kanaler fritt er det ingen som er i mot. Ja, bortsett fra de som ikke har fjernkontrollen da... Her hjemme har vi løst det hele med å kaste ut TVen og bruke tiden på mer fornuftige ting.

Cesar Millan - Hundehviskeren som brøler

Med bakgrunn i programmet Hundehviskeren på TV Norge, har Gry Løberg og jeg besluttet å komme med en offisiell uttalelse. Denne blir distribuert til media, myndigheter og hundevenner. (Teksten er til fri bruk for alle som ønsker å videreformidle den, så fremt vi blir korrekt sitert.)

Hunderåd med potensiale for katastrofe

av Gry Løberg, MSc Companion Animal Behaviour Counselling, Manimal, Akershus og Randi Helene Tillung, M.Sc i atferdsbiologi, Fjellanger Hundeskole AS, Hordaland

I mange år har dedikerte og kunnskapsrike hundefolk arbeidet for å opplyse og spre kunnskap om korrekt hundetrening i Norge. De tradisjonelle treningsmetodene med tvangsmidler og fokus på underkastelse, har blitt erstattet av faglig anerkjente metoder basert på belønning og forståelse av hundens naturlige atferd. Norge er svært langt fremme når det gjelder holdninger til dyr og utmerker seg positivt innen treningsmetoder og resultater i hundesport.

Hunder holdes i dag hovedsakelig som en del av familien og er til stor glede og nytte for voksne og barn. Dette gjensidige forholdet gjenspeiles i at folk oftest velger treningsmetoder som fremmer samspill og harmoni mellom hunden og familien. Det finnes mange samvittighetsfulle og kompetente hundeeiere i Norge. Mange av disse ser på TVNorge-programmet, Hundehviskeren, med Cesar Millan med skrekk og gru.

I dette programmet er det før hver treningsomgang en tekst som advarer mot å bruke metodene på egenhånd, men heller søke profesjonell hjelp. Dette alene kunne tjene som et rødt lys for TV-selskapene som vurderer å kjøpe inn dette programmet. Men når man ser nærmere på programmet bør det være tydelig at metodene med kvelning, klyping, ydmykelser og trusler ikke hører hjemme i noe ordentlig hundehold eller egner seg som helgeunderholdning. National Geographic Channel er ved flere anledninger tilskrevet av internasjonalt kjente fagpersoner innen atferd og veterinærmedisin. Disse ber om at programmet stoppes og uttrykker bekymring for at Cesar Millans metoder vil skape alvorlige skader på hunder og farlige situasjoner for de som forsøker ut metodene. Spesielt er de bekymret over at barn skal kopiere denne voksenatferden og bli alvorlig skadet.

Farlige og inhumane metoder
Hvis vi ser nærmere på innholdet i programmet blir det straks klart at Millan tilbyr én eneste forklaring på hvorfor hunden har problematferder. Forklaringen er at eier er for ettergivende og må være mer dominant. Millan bruker uttrykk som å utstråle energi overfor hunden og være mer autoritær. Han gjør en grundig jobb med å påføre hundeeier skyldfølelse og skam for at de ikke kan håndtere hunden på en ”skikkelig” måte, og plasserer seg selv i rollen som den som kjapt kan fikse problemet.

Tiltakene er basert på at Millan bruker sterke ubehag som kvelning med renneløkke, spark, klyp, truende gester, rykk i strupelenke og å tvinge hunden inn i unaturlige positurer. Nesten-besvimelser og utmattelse er også noen av metodene. Som halsbånd bruker Cesar Millan sitt eget produkt som er designet for å brukes høyt oppunder strupen slik at det påfører hunden betydelig ubehag i form av kvelningsfornemmelser.

Situasjonene er satt opp slik at hunden har liten mulighet til å mestre kravene og Millan utsetter hunden for så sterke fryktpåkjenninger at den reagerer med å bli passiv eller unnvikende. Millan diskuterer ikke viktige forklaringer som manglende sosialisering, sykdom, helse, genetikk, tidlige erfaringer, traumatiske opplevelser, aktivisering eller boforhold. På beleilig vis overser han tydelige symptomer på frykt.

Bra TV, men hva med Emily?
På YouTube finnes flere klipp hvor vi kan gjøre atferdstudier på hunder som utsettes for sterk frykt og utmattelse. Vi kan f.eks se nærmere på klippet om Emily og Nikki.

Emilys eiere har tatt kontakt fordi de har problemer med å holde Emily under kontroll når hun møter andre hunder. Før treningen lar Millan en hund passere på ca ti meters avstand. Hundekyndige vil se at Emily ikke umiddelbart ser aggressiv ut og har lav, logrende hale, tilbaketrukne lepper, åpen munn og en høyfrekvent og pipende bjeffing som lekende hunder ofte har. Selv om hun ellers er en omgjengelig hund, forklarer Millan, basert på at hun er en ”gladiatorhund” av rasen Pitbull, at hun er svært farlig og kan komme til å drepe eller lemleste.

Treningskravet til Emily er at hun skal passeres av en annen hund på 5 meters avstand, mens hun selv skal sitte helt i ro med en stram løkke øverst på strupen. Emily blir under denne uvante behandlingen urolig og strupebåndet blir ytterligere strammet. Millan heiser henne raskt opp og ned med båndet slik at hun mister fotfestet. Påkjenningen gjør at Emily forsøker å bite hånden som holder i båndet. Millan dytter Emilys hode fra seg slik at strupeløkken strammes enda mer. Når hun kjemper for å få puste blir hun endevendt og lagt i bakken, mens det skummer av munnen hennes. Den videre treningen er at hun skal gå tett ved den andre hunden. Millan strammer da renneløkken slik at hun knapt har fotfeste på frambeina og vi hører gurglelyder og desperate forsøk på å få luft. Det hele ender med at hun blir så engstelig, i løpet av de 6 minutter han avser til treningen, at de ender opp i en kamp som for henne handler om liv og død. Millan må bruke hele sin styrke for å få lagt henne i bakken og strammer båndet så hardt at hun blir passiv og apatisk av luftmangelen. Emily ligger langflat og utmattet på bakken. Med dette avslutter Millan ”treningen”, og forklarer at tiltaket var nødvendig fordi Emily var aggressiv.

Vi kan med egne øyne se at aggresjonen er rettet mot Millan selv og er et resultat av luftmangel pga renneløkken hunden har rundt halsen og mangel på muligheter for å mestre situasjonen. Slik trening gir en reell fare for alvorlige bittskader på folk, og fysiske og psykiske skader på hunden. Selv om man bruker metodene hans på en teknisk korrekt måte for å fjerne symptomene på problematferd, vil man ikke kunne endre selve årsakene til problemet. Slik håndtering kan utløse andre atferdsproblemer, som aggresjon mot folk, og man kan risikere å fjerne viktige forvarsler før biting.

Millans skitne triks gir en illusjon av kontroll over ekstreme atferder. Til dels utløses utageringen og de farlige atferdene faktisk direkte av treningen. Hans påstander om at man må utøve ”dominans” ved voldelige teknikker, og en rekke av hans andre salgstriks, er fjernt fra den vitenskapelige kunnskapen vi har om atferd og læring hos dyr. Cesar Millan selv har overhodet ingen utdannelse i hunde- eller atferdsfag, men er yndet for sin forenklede, populistiske og arrogante fremtoning på TV.

Holdninger i det norske samfunn
Dagens dyrevernlov blir erstattet av ny lovgivning til neste år. Men selv i den gamle loven er treningsmetoder regulert i § 8. Her slås det fast at det er forbudt å dressere dyr på en slik måte at det kommer i fare for å lide eller bli skremt unødvendig. Forbudet mot å kvele, true og risikere å skremme hunder finnes altså allerede.

Mer interessant er det at formidlere av slike treningsmetoder etter den nye dyrevelferdsloven vil bli stilt til ansvar. I § 8 er det slått fast at dressur- og treningsmetoder skal ivareta hensynet til dyrets velferd. I tillegg til dyreholder og andre som håndterer dyr, legges det et ansvar på den som omsetter varen. I Hundebrølerens tilfelle er de ansvarlige TV Norge.

I § 25 er det videre påpekt at dyr under trening ikke skal utsettes for fysiske midler som gir negative stimuli i form av smerte og ubehag, eller som kan medføre mentale endringer eller skader. Det er også fastsatt rapporteringsplikt for samtlige som blir kjent med situasjoner der stell av dyr svikter. Hundebehandlingen som anbefales av Cesar Millan, er utvilsomt i strid med gjeldende og kommende lovgivning og vi bør alle føle en plikt til å rapportere slike avvik inn til Mattilsynet.

Rådene som formidles gjennom TVNorge-programmet er inhumane, farlige og utdaterte. De er i strid med kjent kunnskap og med de holdninger som det satses på i det norske samfunnet. Etter vår vurdering oppfordrer rådene til brudd på gjeldende og kommende lovgivning. Vi registrerer med vantro at hunder kommer til konsultasjoner med nakkebrudd, sprengte blodkar i øynene, skader i halsregionen, generalisert og ekstrem frykt og farlig aggresjon etter praktisering av disse og lignende metoder.

Med samvittighetsfulle, bekymrede og kompetente hundeeiere i ryggen henvender vi oss derfor til TVNorge med et krav om at programmet tas av skjermen umiddelbart.


Vi stiller med dette denne teksten til fri disposisjon for alle som ønsker å formidle budskapet til sine hundevenner, kunder eller medlemmer, så fremt forfatterne blir sitert korrekt.

Papegøyen Einstein

Til inspirasjon for alle fugleelskere!



Og til deg som har lyst til å finne ut hvordan hun har gjort det, klikk her.

Makaber hundetrening. Kom med eksempler!

Kvel hunden din til den besvimer - så blir den nok lydig og grei!

Hos Leerburg Kennel i USA gis hundeeiere dette rådet. Og har du ikke renneløkke selv, så kan Leerburg selge deg utstyret du trenger for en hundrings.

Du blir kanskje bekymret over at hunden din kan synes det er noe ubehagelig å bli kvalt? Vel, da kan folkene på Leerburg Kennel berolige deg med at "det ikke gjør vondt, men bare får oppmerksomheten til hunden". Dessuten vil hunden skjønne at det er du som er sjefen. Du kan forresten slippe unne med å kvele hunden til den bare nesten besvimer hvis hunden ikke er veldig aggressiv mot deg.

Det er naturligvis lett å gjennomskue at dette rådet er i strid med dyrevern og lovgivning. Og folk flest har heldigvis ikke samvittighet til å gjøre slike ting med sin beste venn. Vi som jobber med hund profesjonellt vet også at rådet er farlig og skadelig. Heldigvis er det vel så effektivt og sikkert å trene med metoder basert på bruk av belønning.

Selv barn kan få hunder til å gjøre øvelser med de rette metodene. På et bilde jeg tok tidligere i dag er en liten jente som trener en valp til å sitte, i stedet for å hoppe opp. I hånden holder hun en pølsebit.

Likevel sirkulerer det en rekke råd om hundetrening på nettet som er farlige og ødeleggende. Har du noen eksempler?

Stig Jorulfs fifteen minutes of fame - geiten som fikk vist hva han var god for

Geitebukken Stig Jorulf havnet på TV etter et lite prosjekt som elevene mine hadde på Stend Jordbruksskule. Elevene kom selv på ideen om å trene skolens geitebukk til å gå agility på samme måte som vi hadde trent hundene. Men kunne vi klare det på bare tre dager?

Geiten var i utgangspunktet tam og vant til folk. Det var en stor fordel, men han var også ganske uredd og rampete! Vi startet på fredag formiddag og elevene testet ut hvilke belønninger som fungerte på geiten. Brokkoli var en favoritt og treningen kunne begynne på agilityapparatene i treningshallen på Fjellanger Hundeskole AS.

Stig Jorulf hadde erfaring med at han kunne slippe unna med å stange elever og få det slik han ville. Dette måtte vi fort få kontroll over fordi elevene ble gul og blå og treningen ble lite effektiv. Jeg foreslo at vi skulle ta time-out på Stig Jorulf - dvs at vi fjernet oppmerksomheten fra ham når han var rampete. Så - når Stig Jorulf stanget bandt vi ham raskt til veggen, gikk utenfor rekkevidde og stod med ryggen til ham.


Det resulterte i mye breking og frustrasjonsatferd, men når han hadde roet seg gikk vi til ham, belønte ham mye for god oppførsel og hvis han prøvde seg igjen gikk vi vår vei igjen. Det var mer effektivt enn jeg hadde ventet og på under et kvarter hadde elevene kontroll på atferden! Elevene var nemlig superflinke til å være konsekvente, slik at det var enkelt for Stig Jorulf å skjønne at det var stangingen som gjorde at han ikke fikk være med oss. Han skjønte også raskt at han måtte gjøre noe bra for å få belønning.


Allerede på fredagen gikk Stig Jorulf over apparatene og jeg skjønte at en telefon til NRK var på sin plass. Vi hadde da mandagen og deler av tirsdagen å trene på, før Norge Rundt kom for å filme. Men hva er det å bekymre seg over når man har slike elever som Solveig, Hanne, Helen og Heidi?

Her kan du se filmen som ble tatt opp av Norge Rundt.

Og har du ikke en geit, kan du vel trene et annet dyr? Kanskje du f.eks har en hund? :)

Klikkertrening for barn

Man trenger ikke være superulv for å trene hunder. Her trener min fire år gamle datter hunden vår, Jess, til å apportere klikkeren. Entusiasmen er stor hos hund og trener!

Barn og hundetrening

Trodde du på den seiglivede myten som fins i en rekke hundebøker, om at hunder best kan bli trent av morske menn med mørk stemme?

Herved er det motbevist:

Video som viser flott samspill

Denne videoen kan jeg ikke få sett nok ganger. Det er bare så utrolig flott å se Carolyn Scott danse Grease med hunden sin.



Carolyn Scott var i Norge allerede i fjor i regi av Norsk Freestyleforening. I år arrangerer de kurs med våre svenske naboer Emma Willblad og Frida Binette. Se arrangementssiden deres!

Fjellanger Hundeskole arrangerte i fjor freestylekurs med Attila Szkukalek. Se den fornøyelige videoen der Attila er Charlie Chaplin og hunden Fly er Småen.

Kjekkas-hundeeiere og aggresjon i matfatet

Noen kjekkas-hundeeiere viser i denne videoen frem en måte å trene hunden på til å bli mer aggressiv i matfatet. Når hunden viser økende truende atferder syns de det er kjempeunderholdende og lar hunden få sjansen til å jage hånden bort igjen og igjen. En "festlig lek" som kan få alvorlige konsekvenser for barn eller intetanende voksne en vakker dag.

Det som fasinerer meg med denne hunden, og forsåvidt for hunder generelt, er hvor UTROLIG tålmodige de er med folk som ikke vet bedre. Denne hunden kunne ha bitt dem alvorlig mange ganger hvis den virkelig ville. Likevel fortsetter den tålmodig nok med å advare og når den biter er skaden ikke svært stor.



En annen gang skal jeg skrive om hvordan man kan trene hunder til å ikke vise ressursforsvar.

En fugl i hånden...

Hvordan trene en kolibri ved hjelp av operant betinging og gradvis tilnærming til å spise av hånden din...

Hundeklubb tar avstand fra NRK-programmet "Skikk og bruk for hunden"

Jeg ble så stolt i dag da jeg så at en av våre tidligere elever på Hundeeierskolen har gått offentlig ut i media på vegne av sin hundeklubb! Les her.

Dette er en spennende og ny utvikling som viser at hundeklubbene sannsynligvis har en god indre organisering, samt at de viser at de både diskuterer og tar stilling til hvordan hundetreningen skal foregå. I flere år nå har jeg stilt spørsmålet til en rekke hundeklubber rundt om i landet i forbindelse med forelesningsserien Hund og Atferd i et nytt århundre for Norsk Kennelklub. "Har hundeklubben deres noen etiske standarder for hvordan treningen skal foregå?". Ingen har dessverre kunne svare ja inntil nå.

Balsfjord Hundeklubb blir i så måte en foregangsklubb. Gratulerer til Balsfjord Hundeklubb for at de har tatt på seg denne jobben og at de viser styrke, bevissthet og mot rundt dette viktige spørsmålet!

Gullfisker - mer enn du aner

Har du hørt at minnet til gullfisker er på ca tre sekunder? Trodde du at gullfisker ikke kan lære?

Fiskene du har i akvariet ditt kan i aller høyeste grad lære om ting i sitt miljø og hva som fører til belønning eller ubehag. Etologen Theresa Burt de Perera har uttalt at: "Folk flest ser på fisker som idioter med erte-hjerner som ikke kan huske ting i mer en et par sekunder. Vi har funnet at fisker har gode evner for å lære og huske, og har kognitive evner som ville overraske de fleste."

En som til de grader har vist dette gjennom praksis er Dean og Kyle Pomerleau som har trent akvariefisker siden 2004. Kyle er en ung gutt som vant to gullfisker på en skolebasar og sammen med faren sin har han trent, filmet og spredd kunnskap om trening av fisker. De har sammen bygget opp en treningsbok for salg, samt treningsutstyr, som de promoterer på sine nettside.

De har lagt ut en rekke videoer av fiskene sine. Her kan du se fiskene putte en ball i et fotballmål, svømme gjennom ringer og tunneler og andre imponerende triks! Alt ved bruk av belønning og shaping :)

Her er enda en video.

Hundens skrekk og gru

TV-programmet "Hundens skikk og bruk" ble behørig debattert i Redaksjon 1 29.03. Se innslaget her. Jeg bet meg merke i "harde treningsmetoder er viktig for å få respekt"-forkjemperen Magne Gjertsens gjentatte uttaleleser om å kalle rykk i bånd noe annet enn ubehag eller straff.

Dette måtte kalles korrigering - eller aller helst styringsnapp. Er dette for å få det til å høres bedre ut eller mener han har hunder best kan styres ved å nøkkes i båndet? Mine hunder har dobbelt så mange ben som meg og klarer fint å finne retningen vi skal i på egenhånd. Jeg trenger da ikke røske dem rundt som om de var et småbarns draleke.

Det er å sminke på sannheten, samt å undervurdere folk, når man ikke kan kalle en spade for en spade.

Lite lam som går agility

Morsom liten snutt med et kopplam som går en agilitybane :) Se her.

Norsk Kennelklub gir klar og tydelig melding! Hurra!

Geir Ottesen fra NKK var representert sammen med Norsk Atferdsgruppe for Selskapsdyr (Gry Løberg) og Dyrevernalliansen (Live K. Karlsrud) i går på Redaksjon 1 på NRK. De representerte sammen synet på at programmet "Hundens skikk og bruk" er et dårlig forbilde for hundeeiere og viser treningsmetoder som er uetiske og kan være skadelige. Motdebattant var Magne Gjertsen fra Aktiv Hund i Bergen. Han stod for et treningssyn der det er viktig å bruke harde metoder for å vise hunden "hvem som er sjefen". Programmet kan ses her.

Jeg syns det var særdeles oppløftende at NKK, som nå har en helt ny styringsform og den nye lederen Espen Engh, kommer frem med så tydelige meldinger om hvile treningsmetoder de støtter. Geir Ottesen gjorde en meget god figur og stilte som en ypperlig representant for NKK.

Jeg gleder meg over dette!! Way to go, NKK!

Lindsay landet med et kræsj

Kursdagen i dag begynte bedre, med at Lindsay var noe mer konkret og ikke blandet akademiske teorier med snåle og hjemmestrikkede ideer om energi og relasjoner. Her var en rekke lyspunkter i løpet av dagen, men de hadde nok mest karakter av blitz. Han holdt seg en stund unna yoga-teorier og beskrivelser av sine personlige avvik, men disse kom til overflaten igjen en stund etter lunsj. Han begynte da å omtale seg selv som "den tilbakestående naboen", og ingen visste om han spøkte eller var alvorlig.

Han begynte senere på dagen å omtale hundetrening som poesi, og megetsigende blikk ble utvekslet i salen. Her var mange svært erfarne og kunnskapsrike hundetrenere tilstede og det virket som om det fleste syntes det var en bisarr opplevelse.

På slutten av dagen skulle han demonstrere med hund. Espen Gudim måtte først slepes rundt som stand-in for hund i en times tid, til vi fikk lurt Lindsay utendørs i det nydelige været for demonstrasjon av sine teknikker på ordentlige hunder. Han startet med en chesapeake bay retriever som var en trivelig, sosial, rolig, og lett forsterkbar hund. Ingen av de jeg snakket med skjønte egentlig hva Lindsay holdt på med med denne hunden, inkludert meg selv. Han gikk stort sett rundt og holdt i båndet og noen ganger rykket han i strupelenken etter å ha festet det høyt oppunder hodet. Akkurat hva han ville oppnå var ikke klart, men han snakket hele tiden om relasjoner og energi og sånn. Så klasket han retieveren under haken slik at underkjeven klappet igjen. Vi fikk ikke vite hvorfor han gjorde dette, men han sa at det virket (?) og at det ikke kunne skade hunden.

Etter å ha rykket i båndet en stund og fått masse unngåelsesatferd, så fikk han låne godbiter fra forsamlingen. Hunden ble da straks mer interessert i Lindsay og da triumferte han med å si at båndbruken hadde virket - se hvor gode venner vi er blitt.

Når han gikk over til neste hund som var en ridgeback viste det seg å være en litt innadvendt og forsikig hund som gjorde det meste i sakte film. Spesielt etter at Lindsay også klasket haken til denne hunden opp, denne gangen med kneet, begynte hunden å bevege seg ytterst sakte og den snudde stort sett hele tiden ryggen til Lindsay. Lindsay forklarte at energien som var kommet fra hans kropp og gjennom kroppen til den foregåenden retrieveren under hakeklaskingen, var projisert til ridgebacken. Det var derfor den var så underdanig...

Den tredje hunden var en festlig irsk terrier. Utadvendt, sprudlende, glad, trygg, livlig. Kort sagt en drømme-demonstrasjonshund. Han holdt på med denne hunden i et kvarter uten at noe egentlig skjedde. Han bare slepte rundt på den og snakket om å skape bånd mellom seg og hunden og at det var lurt å sjekke ut hva det egentlig var hunden snuste på. Med det utgangspunktet til hund burde man kunne fått til en baklengs saltomortale på halve tiden.

Inne hadde Lindsay snakket mye om at man burde lage en kysselyd like før klikket og godbiten. Dette burde man gjøre en god del ganger (500 ca) slik at man fikk en forventningsatferd hos hunden. Vi burde teste det ut hjemme så skulle vi se at det virket (til hva?). Vel, han kom senere med et eksempel på at når hunden trakk i bånd så skulle man smatte og få den med seg. Dette skjønte jeg lite av. Betød det at man skulle forsterke trekkingen? Når han demonsterte utendørs med hundene brukte han kysselyden som et signal som kom like før rykking i bånd (en trussel om straff?). Ikke før godbit, slik som han hadde beskrevet inne. Jeg er fremdeles i villrede på hva jeg egentlig fikk demonstert, men jeg antar at det var rester av hans bakgrunn som trener av militærhunder.

Jeg fikk inntrykk av at kurskomiteen fikk velvillig forståelse fra de påmeldte ifht at de ikke kunne ha forutsett hvordan helgen ble. De hadde forsøkt å finne noen i USA som hadde hørt mannen på kurs tidligere. At de ikke fant noen ringte nok noen røde lys, men nysgjerrigheten på denne personligheten overtok. Han landet på feil planet, og det aner meg at Norge generelt sett er lysår foran USA når det gjelder opplysthet og kvalitet på hundetrening.

Det hele var en opplevelse jeg ikke kommer til å glemme med det første, men jeg er litt lei meg for at jeg nå kommer til å lese bøkene med en flau smak i munnen.

Til trøst for dere som har forsøkt å lese bøkene han sammenhengende og mislykkes med det prosjektet: Lindsay sa "You should not read my books from cover to cover. It might hurt you." Jeg kan altså fremdeles bruke bøkene hans som rene opplagsverk og til å finne fram til de mest obskure forsøk som er gjort i verden.

Slår de hundene? Istedet for å jobbe?

Datteren min og jeg snakker ofte om at det er viktig å være snill og ikke slå mennesker og dyr. Hun hadde en opplevelse i vinter der hun så noen barn være hardhente med en hund (dro den i pelsen og ørene o.l) og dette gjorde et dypt inntrykk på henne. Når vi snakket om dette sa jeg at det var noen som var slemme med dyr og som slo dem.

- Hvem er det som slår hunder da??

- Vel, svarte jeg, noen som jobber med hunder, slår dem.

Anne Mathilde spurte forskrekket:
- Slår de hundene?
- I stedet for å jobbe??

Dette spørsmålet fra en fireåring er viktig, siden det finnes så mange hundebøker som anbefaler systematisk, hardhendt behandling av hunder. Gyldendal Fakta har f.eks nettopp utgitt en ny bok om valper av radarparet "Steen og Strøm". Johan B. Steen og Elin Wittusen anbefaler her en rekke hardhendte tiltak mot valper i deres første leve-halvår.

Utgivelsen kom på tross av at jeg i god tid før trykking gav forlaget tydelig melding om at jeg syntes de burde få vurdert innholdet i boken faglig og opp mot dyrevernlovgivningen. Forlaget sa til meg at "Neida, dette er en ordentlig kosebok, med masse fine bilder".

Nå har jeg fått boken, og joda, den har masse flotte bilder. Men Gyldendal (Fakta?!) burde skamme seg. Jeg vil kommentere noen av rådene og påstandene i boken i en annen post.

Hundekjører dengte hundene med kjepp - disket

Jeg har tidligere lagt merke til at Robert Sørlie (konkurransedeltager i hundeløp) har uttalt seg tydelig om at han tar avstand fra hardhent behandling av hunder. Han fikk dessverre en ny anledning til å utrykke dette i dag, da det ble klart at en av hans rivaler, Ramy Brooks, er blitt disket 14 mil fra Nome (mål) i Iditarod-løpet i Alaska pga at han hadde slått 10 hunder med kjepp. Dette skjedde visstnok fordi han var frustrert over at to av hundene ikke ville gå videre. Les her... En av hundene døde like etterpå.

Sørlies talsperson Ann-Kristin Laeskogen sier at på Team Norway er slikt uakseptabelt. Ingen av dem banker bikkjene sine fram i sporet. Hun sier videre at det ikke funker.

Jeg antar at dette ikke er hovedgrunnen til Team Norways standpunkt. Selv om det hadde funket så ville det vært både skadelig og forbudt. I Norge er det nemlig ulovlig å slå hundene sine med kjepp - §8 i dyrevernloven.

Hundekjørermiljøet har tidligere hatt et rykte på seg for å være til dels rått og brutalt, men jeg tror Sørlies uttalelser, sammen med hans gode resultater, har bidratt til å bedre holdningene.

Blomster til Team Norway fra meg!


Ramy Brooks med sine hunder

Men han er jo så glad i hunder da... Formildende eller skjerpende omstendighet?

Jeg hørte nylig Tore Tomter som er NRK dokumentaransvarlig uttale seg på NRK radio P1 i programmet Her og Nå om hundeprogrammet som går på torsdags kveldene (Hundens skikk og bruk). Programmet er ment for ferske hundeeiere og skal gi en innføring i hvordan hunden skal oppdras. "Hundeeksperten" er Jeppe Stridh fra Sverige. Programmet har fått kvass kritikk fra flere hold pga den unødvendig hardhendte håndteringen av hundene og bruk av bl.a rykking i båndet.

Tore Tomter gir uttrykk for at det er en smakssak hvilke metoder man velger å bruke og at det skal tilpasses hvert enkelt individ. Derfor har NRK heller ikke konsultert med fagfolk før de valgte å kjøre programmet. Det virker som han er ukjent med at dyrevernlovgivningen sier at dyr ikke skal dresseres unødvendig hardt; samt at metodene har potensiale for å være skadelige på dyrene.

Det som jeg biter meg merke i er at Tomter mot slutten av intervjuet tilsynelatende likevel føler et visst behov for å rettferdiggjøre Stridhs metoder. Han sier da at Stridh er jo så glad i hunder, så... Resonnementet er at dette skal virke formildende på Stridhs valg av metoder.

Som om det at man er i en nær relasjon utelukker at man vil begå overgrep eller vold. Jeg har et klart bilde av at det stort sett er familie og omgangskrets det går utover når folk bikker over. At hunden er i en nær relasjon til den som påfører ubehaget gjør at den alltid vil være i en situasjon hvor den kan forvente å få et ubehag. Det vil si at hundens velferd i større grad er truet enn om det var mer tilfeldige hendelser.

Jeg mener tvertimot at det er skjerpende at Stridh, på tross av at han er glad i og interessert i hunder, ikke klarer å sette seg inn i den mest basale læringsteori, samt dyrenes biologi og velferd.