Lindsay landet med et kræsj

Kursdagen i dag begynte bedre, med at Lindsay var noe mer konkret og ikke blandet akademiske teorier med snåle og hjemmestrikkede ideer om energi og relasjoner. Her var en rekke lyspunkter i løpet av dagen, men de hadde nok mest karakter av blitz. Han holdt seg en stund unna yoga-teorier og beskrivelser av sine personlige avvik, men disse kom til overflaten igjen en stund etter lunsj. Han begynte da å omtale seg selv som "den tilbakestående naboen", og ingen visste om han spøkte eller var alvorlig.

Han begynte senere på dagen å omtale hundetrening som poesi, og megetsigende blikk ble utvekslet i salen. Her var mange svært erfarne og kunnskapsrike hundetrenere tilstede og det virket som om det fleste syntes det var en bisarr opplevelse.

På slutten av dagen skulle han demonstrere med hund. Espen Gudim måtte først slepes rundt som stand-in for hund i en times tid, til vi fikk lurt Lindsay utendørs i det nydelige været for demonstrasjon av sine teknikker på ordentlige hunder. Han startet med en chesapeake bay retriever som var en trivelig, sosial, rolig, og lett forsterkbar hund. Ingen av de jeg snakket med skjønte egentlig hva Lindsay holdt på med med denne hunden, inkludert meg selv. Han gikk stort sett rundt og holdt i båndet og noen ganger rykket han i strupelenken etter å ha festet det høyt oppunder hodet. Akkurat hva han ville oppnå var ikke klart, men han snakket hele tiden om relasjoner og energi og sånn. Så klasket han retieveren under haken slik at underkjeven klappet igjen. Vi fikk ikke vite hvorfor han gjorde dette, men han sa at det virket (?) og at det ikke kunne skade hunden.

Etter å ha rykket i båndet en stund og fått masse unngåelsesatferd, så fikk han låne godbiter fra forsamlingen. Hunden ble da straks mer interessert i Lindsay og da triumferte han med å si at båndbruken hadde virket - se hvor gode venner vi er blitt.

Når han gikk over til neste hund som var en ridgeback viste det seg å være en litt innadvendt og forsikig hund som gjorde det meste i sakte film. Spesielt etter at Lindsay også klasket haken til denne hunden opp, denne gangen med kneet, begynte hunden å bevege seg ytterst sakte og den snudde stort sett hele tiden ryggen til Lindsay. Lindsay forklarte at energien som var kommet fra hans kropp og gjennom kroppen til den foregåenden retrieveren under hakeklaskingen, var projisert til ridgebacken. Det var derfor den var så underdanig...

Den tredje hunden var en festlig irsk terrier. Utadvendt, sprudlende, glad, trygg, livlig. Kort sagt en drømme-demonstrasjonshund. Han holdt på med denne hunden i et kvarter uten at noe egentlig skjedde. Han bare slepte rundt på den og snakket om å skape bånd mellom seg og hunden og at det var lurt å sjekke ut hva det egentlig var hunden snuste på. Med det utgangspunktet til hund burde man kunne fått til en baklengs saltomortale på halve tiden.

Inne hadde Lindsay snakket mye om at man burde lage en kysselyd like før klikket og godbiten. Dette burde man gjøre en god del ganger (500 ca) slik at man fikk en forventningsatferd hos hunden. Vi burde teste det ut hjemme så skulle vi se at det virket (til hva?). Vel, han kom senere med et eksempel på at når hunden trakk i bånd så skulle man smatte og få den med seg. Dette skjønte jeg lite av. Betød det at man skulle forsterke trekkingen? Når han demonsterte utendørs med hundene brukte han kysselyden som et signal som kom like før rykking i bånd (en trussel om straff?). Ikke før godbit, slik som han hadde beskrevet inne. Jeg er fremdeles i villrede på hva jeg egentlig fikk demonstert, men jeg antar at det var rester av hans bakgrunn som trener av militærhunder.

Jeg fikk inntrykk av at kurskomiteen fikk velvillig forståelse fra de påmeldte ifht at de ikke kunne ha forutsett hvordan helgen ble. De hadde forsøkt å finne noen i USA som hadde hørt mannen på kurs tidligere. At de ikke fant noen ringte nok noen røde lys, men nysgjerrigheten på denne personligheten overtok. Han landet på feil planet, og det aner meg at Norge generelt sett er lysår foran USA når det gjelder opplysthet og kvalitet på hundetrening.

Det hele var en opplevelse jeg ikke kommer til å glemme med det første, men jeg er litt lei meg for at jeg nå kommer til å lese bøkene med en flau smak i munnen.

Til trøst for dere som har forsøkt å lese bøkene han sammenhengende og mislykkes med det prosjektet: Lindsay sa "You should not read my books from cover to cover. It might hurt you." Jeg kan altså fremdeles bruke bøkene hans som rene opplagsverk og til å finne fram til de mest obskure forsøk som er gjort i verden.

Høytsvevende hundekurs - Cynopraxis

Jeg er på kurs i Oslo denne helgen med Steven R. Lindsay. Han har skrevet 3 bøker i som henger sammen. Du kan sniklese litt på Google Books: Volume1, Volume 2, Volume 3. Jeg har brukt disse bøkene en del som oppslagsverk, fordi jeg har funnet det umulig å lese bøkene fra perm til perm. Det ante meg at kurset kom til å bli vanskelig tilgjengelig ut fra måten han skriver på.

Amerikanere bruker en masse ord for å si helt enkle ting, men Lindsay er vel det man kan kalle ekstremutgaven. Et lite utdrag fra det utdelte materialet i helgen forklarer en del:

"When caught up in a conflictive exchange, a preemptive escape-from-danger or autoprotective adjustments may be habitually relied upon to gain control. Incompetent exchange around points of interactive conflict appears to contribute to the etiology of reactive and impulsive behavior problems."

Selv som atferdsnerd har jeg problemer med å fatte hva setningene betyr og det neste er så å skjønne hva dette skal brukes til.

Starten av dagen var interessant på en litt merkelig måte. Han omtalte atferdanalyse/behaviorisme som at det hadde som hovedmål å kontrollere og forutse atferd. Dette mente han var utnyttelse av dyr, fasisme, slaveri og totalitært. Han mente videre at det var basert på at dyr og mennesker ble sett på som mekaniske innretninger.

Lindsay har vel rett i at forutsigbarhet og kontroll er viktige elementer i atferdanalysen. Det baserer seg jo utelukkende på observerbare hendelser. Men jeg trodde (i min naivitet?) at denne nature/nurture-debatten egentlig var lagt død? Kanskje det bare er slik i Norge? Som etolog med ekstrafag i atferdsanalyse kan jeg ikke se noen konflikt mellom de naturvitenskapelige disiplinene som økologi, atferdsanalyse, biologi, etologi osv.

Jeg ble vel egentlig litt mer forvirret over at han utover dagen ofte brukte begreper som kommer fra atferdsanalysen til å forklare fenomener og hendelser, samt at dette er en gjenganger i boken hans. I samme åndedrett så sabler han ned på de samme teoriene.

Han spurte f.eks retorisk "prøv å shape fram lek, det er umulig". B.F. Skinner snur seg nok i graven mens han jamrer at "lek er ikke en atferd, det er en sekkebetegnelse på en rekke atferder".

Lindsay kritiserte også forsterkningsteori på denne måten: "forsterkningsteorien har svakheter fordi det finnes tiltak som ikke er forsterkende selv om det inntreffer kontingent på (samtidig med) atferd og i andre sammenhenger er forsterkende". Han kom med eksempelet om at mat ikke kan brukes forsterkende på aggressjon og at man, selv om man systematisk "belønnet" aggresjon, ikke kunne observere noen økning i denne atferden, men tvert i mot en nedgang. Dette argumentet faller på sin egen urimelighet fordi forsterkning i atferdsanalysen kun er forsterkende når det øker en atferd. Dessuten har fenomenet "begrensninger på læring" vært kjent lenge. Se f.eks artikkelen "The Misbehaviour of Organisms" av Breland og Breland (1961).

Lindsay har absolutt spennende ting å si innimellom, men det er til tider vanskelig å følge ham pga det blomstrende språket og de raske assosiasjonsskiftene. Jeg går spent en ny kursdag i møte :)

Humanetologi - også et fag

Jeg har siden første gang jeg så Sugarcubes på MTV vært veldig fasinert av musikken til Bjørk. Uten at jeg har fulgt veldig godt med tror jeg at CD-samlingen er tilnærmet komplett.

I sin sang, Human Behaviour, sier hun at det ikke finnes noe kart for å forstå menneskelig atferd. Humanetologene og atferdsanalytikerne prøver seg nå likevel på å finne en del modeller for å forstå det bedre. Hadde det vært lettvint å forstå hadde vi ikke trengt dem.

Det at vi mennesker sliter sånn med relasjoner burde kanskje gi litt forståelse for hvordan hundene våre sliter med å forstå oss?

Hør et elendig opptak av musikken her.

"Human Behaviour"

Bjørk

If you ever get close to a human

and human behaviour

be ready to get confused

there's definitely no logic

to human behaviour

but yet so irresistible

there is no map

to human behaviour

they're terribly moody

then all of a sudden turn happy

but, oh, to get involved in the exchange

of human emotions is ever so satisfying

there's no map and

a compass

wouldn't help at all

human behaviour